Foredrag ”Den viktiga leken” av Tobias Gustavsson, Molde 12-04-2013

Fredag kveld var vi hele 8 medlemmer i klubben som dro til Molde for å få med oss foredraget "Den viktiga leken" med Tobias Gustavsson. Tobias nevnte bl.a. et studie som viste hvor viktig det er å la hunden vinne når vi leker med den, for å skape forventninger hos hunden. Etter foredraget var det nok mange som funderte over mulige konflikter som kan oppstå når vi leker med hunden, og konsekvenser av det. Det er viktig at hunden har tillit til hundefører. Tobias poengterte også i sitt foredrag at vi ikke bare skal se etter alle mulige signal ;)  


Tobias i gang med foredraget i Molde 12. april 2013, i regi av Romsdal Hundeklubb :)


Videre følger det referatet jeg skrev underveis i foredraget. Det er godt mulig at jeg ikke har fått med meg alt helt riktig, og det er en viss fare for et og annet ord på svensk. 


Tobias Gustavsson er etolog, og han startet foredraget med å fortelle litt om sitt arbeid: 
  • Forskning på rovdyr ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU). I denne forskningen brukes hunder f.eks når de skal dokumentere spor til ulver. Det var vanskelig å finne vitenskapelige studier om treningsmetoder til hund, og i 2010 startet de opp et prosjekt med hundeforskning. 
  • Instruktør ved SWDI (Scandinavian Working Dog Institute). De reiser rundt i hele verden for å bidra med utdanning og kvalitetssikring av tjenestehunder. I praksis er det mye sportrening. 
I hundeforskningen forsøker de blant annet å besvare følgende spørsmål:
  • Kan hunder retningsbestemme spor? 
  • Kan man påvirke resultatet med trening? 
  • Hvordan kan hunder retningsbestemme spor? 
Tobias nevnte også overensstemmelsen mellom valpetester (VP) og resultat på mentalbeskrivelser (MH). Vi har hatt disse testene lenge, og VP (i den form de har) er lite i samsvar med senere MH. Smalere tester gir gjerne bedre treffsikkerhet. Ellers ble det i denne sammenheng nevnt at hundeeiere, som treffer sine hunder hver dag, er flinke til å vite humøret til sine hunder. Man behøver ikke å gjøre alt så komplisert.

Finansiering av Svenska Brukshundklubben


5 flotte damer som møtte opp tidlig i auditoriet på Romsdal vgs. Fra venstre: Emma Brunberg, Trine Aksnes, Berit Neuenkirchen, Bente Bjerkestrand og Tove Ersvik.



Kontekstbasert innlæring
Hvor godt analyserer hunden det du har bedt om etter ca. 20 minutter? Hunden trenger påminnelser underveis i søket, f.eks. lydsignal. Jo lenger de leter, jo større risiko er det for at de markerer noe annet enn det de leter etter. Kan sikkerheten økes? 

I et forsøk med narkotikahunder ble eiere lurt med at det fantes narkotika. Det ble svært mange markeringer, så det er en vesentlig risiko for at hundeeiere påvirker sine hunder. 

Interaksjon hund - bjørn
Jakt på bjørn med hund, f.eks skadet bjørn. Vil vite om bjørner blir stresset. Det brukes kamera på hundene, og de er har lært seg å holde avstand. Alder på bjørn har noe si, hvor selvsikre de er. To hunder sammen blir modigere, bjørnen oppdager det og sier i fra. Det er sjelden at mennesker alene havner i farlige situasjoner med bjørn. Hunden er en risikofaktor når menneske møter bjørn, fordi hunder kan komme tilbake med bjørn. Det veksler hvem som jager hvem, og det er farlig å havne i mellom. 

Forskning på treningsmetoder
  • Sosial innlæring, vårt og hunder sitt kroppsspråk (begge veier). Det har gått i inflasjon i det. Nå vet vi om det, og da kan vi vel begynne å trene ;) 
  • Det finnes mye å lese om hunder og klikkertrening, men det er lite vitenskap/studier om det.
  • Overføring fra studier på andre dyr, delfiner og høns, duger ikke. Hunder fortjener egen forskning. Dyr lærer ikke på samme måte, blant annet lever de i ulike miljø. Videre er det individuelle forskjeller, også innenfor samme rase. 

Lek – enda et favorittområde for forskere 
  • Lett og kjenne igjen, men vanskelig å definere. Hva holder de egentlig på med, og hvorfor? Det koster mye energi å leke, hva vinner de på det? Mye som skiller hunder, så det er vanskelig å sammenligne. Ser mye på ulv: De leker nesten hele tiden. Voksne ulver leker ikke like mye som valper. 
  • Hunder er en av de få arter som regelmessig leker både med artsfrender og andre arter. Mennesker, hester, kaniner og isbjørn er eksempler på andre arter. Tobias nevnte et eksempel på en hund som kryper inn i munnen på en isbjørn, og stilte spørsmålet: Hva vinner de på det? De holdt på lenge også… Ingen logikk ;) Og, hvorfor velter katter ned ting? ;) 

Lekens funksjon
  • Bruke overskuddsenergi. 
  • Trene, eksempelvis for jakt. Men, det vet jo ikke at de skal det? 
  • Sosiale strukturer. Ville hunder har ingen tydelig sturktur, de komme og går. Åpenbart at man lærer hverandre å kjenne når man leker. 
  • Spenning, f.eks hunden som kryper inn i munnen på en isbjørn. Delvis farlig = kult. Hunder velger ofte leker med spenning, kamp og jaging. I blant gjør man bare ting fordi det er kult :)
  • For morro skyld 

To typer lek
  • Lek med menneske 
  • Lek med annen hund 
To ulike motivasjonssystem med ulike strukturer.

Tobias oppfordret oss til å leke som mennesker, og ikke som en hunder! Han har sett hundeeiere som prøver å knurre som hunder, og kanskje stiller de seg på alle fire. I disse tilfellene har han også sett at hundene blir usikre.  

Lek og kognisjon
  • Handikappsignaler. Selvsikre hunder vet at de kan leke usikre, for å hjelpe redde hunder
  • Playbow. Tobias nenvte her et eksempel med ulvene i dyrepark. Dyrepasser fortalte at ulvene aldri kom til det området hvor de sto når det var mennesker der. Tobias gjorde noe som ble oppfattet som et lekesignal, og ulvene kom. Nysgjerrige :) 

Lek som belønning 
Hvis leken ikke oppfattes som lek fyller den ikke behovet som belønning.

Kampleker: 
Tidligere var mange redd for å lekeslåss med sine hunder, man trodde da at hunden skulle ta over lederskapet. Spesielt var man redd for dette med kampglade hunder.

Studie Dominans/Aggresjon i etablerte grupper: 
44 hunder deltok, og de ble delt i grupper: I den ene gruppen fikk hundene vinne og i den andre ikke. Det var ingen forbindelse mellom utfallet og aggresjon. De som ikke fikk vinne ble passive, og rettet oppmerksomheten mot andre ting. Vinnere: Søkte oftere kontakt med hundeeier, og tok initiativet til lek. Samme mønster hos andre andre arter: Det ikke kult å tape, og man oppsøker ikke de man taper mot.

Skap forventninger hos hunden! Hunder med forventninger følger med på eieren. Ikke pga godbiter, men fordi spennende ting kan skje.

Hva i leken er lystbetont? 
Noen hunder synes alt er kult, mens andre hunder ikke liker alt like godt. 
  • Alt er kult
  • Selve leken
  • Samarbeidet med hundefører 
  • Bite- og drakamper
  • Å vinne 
Må alt være kult?
  • Finnes raseforskjeller, men hovedsaklig individuelle. 
Velg det som er trivelig, og velg bort det som ikke er det.

Vil hunden leke igjen?

Gjenstandsleker - Tydelig konfliktpotensiale
  • Konkurranse – Noe som kan bli verre når man har lekt en stund. Problemet er at man slåss/leker for lenge. Må være tydelig, og gi leken tilbake kjapt. 
  • Leker hunden med meg eller leken? Lek er ikke stabile konstanter, det er ikke sikkert at hunden vil leke med alle. Øke eller senke forventninger? Narkotikahunder: Problem at det er sosiale forventninger når de arbeider, oppmerksomhet rettet mot hundefører. Sporhunder skal ikke vende seg mot hundefører når de går spor. Spor og søk er ikke sosiale aktiviteter, hunden skal ikke få hjelp av hundefører. 

Hvordan kan trudende atferd se ut? 
  • Vanlige signal: Stirre, knurre og fysisk påvirkning (stille seg i veien) 
Kan vi mennesker sende signaler som vi ikke tenker over?
  • Når vi rykker i leken kan det bety at vi prøver å ta leken fra hunden. Det vil være irriterende for den, så sørg for å bruke store bevegelser. 
  • Problemer når du går i mot hunden: Hunden kommer inn på siden, trekk til motsatt side.  
  • Hunden slipper ting når du bøyer deg ned: Rett opp ryggen, og gjerne litt bakover. Du kan også klappe på brystet, slik at fokuset til hunden blir opp mot deg.

Byttehandel
  • Gjenstand (f.eks. skinnfille) mot godbiter eller annen gjenstand - Viser belønningen. Funker bra når en gjør det riktig, men det er en årsak til at en hund ikke kommer tilbake med leker. Tobias vil heller ha løst det, for han vil at hunden skal være trygg på at den får leken tilbake. Gjør den ikke det er det tillitsbrist.
  • Gjenstand mot samme gjenstand – slipper du, så får du igjen. Hunden kommer tilbake og tørr å slippe :)

Konflikter 
  • Ikke alltid mellom hund og hundeeier
  • Utvikles ofte over tid 
  • Vanskelig å oppdage. Hvis hunden tygger og ser bort kan det være tegn på en konflikt.
  • Aggresjonsdempning kan skyldes at de ikke forstår. 
  • Dempende signaler: Vi fokuserer for mye dette, framfor hva hunden ikke gjorde. F.eks. at den ikke ble redd i møtet med en annen hund. Vi mennesker snur oss også når vi møter noen vi ikke orker å møte: Vi sender ikke signal, men løser situasjonen ;) Mye analyser, og det er nødvendigvis ikke noe som blir hunden til fordel. Et annet eksempel med venstrevendinger: Hunden slikker og gjesper. Den prater ikke alltid med oss, men ble bare litt frustrert og gjespet i svingen. Hunder gjør nok mye uten å tenke på det ;) 

Hvordan ser konfliktatferd ut?
  • Slikkinger: Forstår ikke helt
  • Øre- og halestilling
  • Løfter et framben, f.eks i utgangsstilling når man trener lydighet. 
  • Tyggende: Noe er vanskelig 
Hundeeiere kan si at hunden liker at de jager han. Tenk om den ikke liker det? Hva gjør at man tenker at hunden synes det er kult?

Hvordan håndtere konfliktene?
  • Reordne leken, ta bort et moment i gangen. Se på frekvensen av konfliktatferd. 
  • Lær om, og skap nye forventninger. Legg til en belastning om gangen. 
  • Ikke vær fornøyd med leker som fungere halvbra, konfliktene kan følge med inn i hverdagen. 

Leker med flere dimensjoner 
  • Ressursforsvar, øker intensiteten. I det hundene nesten blir sure, belønn bakover.  
  • Viktig å ha et trygt grunnlag, hunden må vite at det er lek. Ikke alltid så enkelt. 
  • Ulik respons avhengig av hvem hunden leker med. 

Leker og stressnivå 
  • Evnen til å konsentrere seg er individuell. 
  • Vil ha aktive hunder. Veksler ikke mellom aktivitet og passivitet, men fokus. Tobias fortalte i denne sammenhengen at han blant annet har to schäferhunder, en rolig og en intens. Den rolige schäferhunden blir lettere frustret enn den intense. 
  • Ingen kobling mellom høy aktivitet og frustrasjonsnivå. Eksempelvis utgangsdøra: Hva vil du når hunden skal ut? Ikke at den skal sitte, men at den går rolig ut. Sitt øker stressnivået. De fleste hunder skal ha få slike ritualer, men vær konsekvent på de du har. Varier isteden, men sørg for at den er rolig. Tobias holder f.eks. valper en stund i bildøra, klapper de og venter til de er rolig…. Istedenfor sitt, vær så god og eksplosjon ut av bilen. 

Tips
  • Konsentrere mot fokus og konsentrasjon, snarere enn rolig
  • Bruk leken for å skape intensitet, og lær deg hvor grensen går. 
  • Viktig å røre på bena i lek
  • Det er viktig å skape tillit hos hunden på at den får tilbake leken, og denne metoden kan brukes for hunder som ikke vil slippe: Følg etter hunden i drakamp. Hold når den ikke tygger, og slipp når den tygger. Slipp raskt tilbake til hunden. Vend deg bort og gå bort. I starten må hunden ved første antydning til å tygge/skifte grep få gjenstanden. Deretter kan man kreve mer og mer etterhvert.
  • Andre metoder som kan benyttes ved problemer med slipp: Slipp taket på leken, og hold andre hånden under hundens hake eller en finger under halsbåndet. 
  • Du kan dra hunden i mot deg hvis den biter ;) 
  • Tenk gjennom hvilke forventninger du egentlig vil ha 

Film – Holde leke 

Så fort hunden ser bort på noe annet, si i fra. Man må ta initiativ, og ikke vente og se på hva hunden finner på - Det kan man fort bruke resten av livet på ;) Hunden skal føle at den mister noe. Tobias slipper leken raskt og klapper. Og, han beveger seg motsatt vei hvis hunden ser bort - Hunden skal følge fører. Hunden skal også vite at den får tilbake leken. Hvis hunden tygger drar Tobias leken tilbake.

Film - Trene for å få fokus, hunden skal se på leken/gjenstanden
  • Hunden får springe og ta ballen når den er fokusert (ligger og rykker) 
  • Stå på ulike steder i forhold til hunden 
  • Variere om hunden må sitte, stå eller ligge 
  • Legge fra ballen og gå bort med hunden. 
  • Høgt aktivitetsnivå, men drar ikke i båndet :) 
Ikke tren på kontakt mot hundefører i alle øvelser, gjør også øvelser på å være behersket. Eksempelvis: Matskål til valper.

Avslutningsvis nevnte Tobias at vi kunne se mer om lekstudiene på facebooksiden til SWDI.

The end av referatet. Nå satser vi på mye lek, og forhåpentligvis uten konflikter :)

Kommentarer

Populære innlegg